Hvordan blir det når hunden blir senior og gammel hund?
Heihei!
I og jeg satt å leste hundesport i stad! Der sto det om den eldre hunden! Man blir litt går i pelsen , stivere i beina, tregere osv osv! Jeg fyller jo seks år til mars! Jeg er jo i min livs beste alder, jeg er som en unghund enda jeg:) hehe... Kroppen min er såååååå frisk, spenstig, kjapp og fin:) Så selvom jeg har blitt noen år eldre har ikke I tenkt så mye på at jeg faktisk blir eldre:)
Når vi møter folk spør mange hvor gammel jeg er og ALLE blir VELDIG overrasket når I kan fortelle at jeg er fem år! Det er seriøst nesten ingen som tror det nesten, de tror jeg er sånn 1 - 2 år!:) Snakk om å se ung og fin ut!:) Jeg tror det har mye med at jeg er slank og stram i fisken og at jeg har et litt sånn valpete uttrykk:) Jeg regnes jo som høybeint jrt, dvs at bena mine erlitt ekstra lange:) Jeg er innen rasestandarden men mange ser jo jacker som litt korte beina og i litt grovere kaliber enn meg:) Dem ser kansjke automatisk litt eldre ut? Fordi de blir litt mer stubbete i gangen:) Gjennomsnittsalderen til jrt er 14 år! Sånn at jeg har jo kanksje ikke levd halve livet mitt en gang enda! Så vi er ikke akkurat bekymret for alderen min enda:) I løpet av mine 5 1/2 år på jorden har jeg hatt noen kjedelige runder hos vetten! Først fikk jeg jo allergi! Mot STØV av alle ting, men dette er som om jeg nesten ikke er det lengre!:) Jeg klør lite, og har generelt lite plager med det gudskjelov! Så har jeg hatt litt dårlig ånde, pga tannstein! Så jeg har pussa tenna mine hos legen! Skal nok det snart igjen! Vi pusser tenner og spiser tyggebein, men det virker som om det allikevel gjemmer seg dritt i tenna mine som blir der! Så fikk jeg jo blærekatar, som viste seg å være polypper i blæra i stede! Og i samme runden fikk jeg en skikkelig allergisk reaksjon og svulma opp i hele ansiktet og på kroppen min! :S Men etter det har jeg vært helt frisk:) Og i løpet av litt over fem år er det vel ikke så mange sykehistoriene tross alt, men jeg kunne helt klart vært dem foruten!:) Jeg er jo en aktiv hund, som er ute i den store verden:) Det kan skje ting, jeg glemte forresten, jeg lekte med en kvist en gang og skrapte meg på øyet! Da måtte jeg dryppe øynene i noen dager til det hadde grodd!:)
legge ved noen valpebilder:)
Jeg er jo også sterilisert! På noen måter er jo det litt teit, men på andre måter er det bra for meg:) Jeg har blitt mindre hormonell (selvom jeg har noen issues fremdeles) , før hadde jeg noen skikkelige humørsvigninger! Jeg var uforutsigbar rundt løpetiden! Det var ikke noe trivelig for eller de rundt meg! Men det er jo egentlig en naturlig greie for jentehunder å ha løpetid, man lukter anderledes osv! Noen mener jo at når man steriliserer hundene så mister de noe av det naturlige, og noen sier at hunden kan bli usikker! Jeg er jo usikker, og I har tenkt på i ettertid at steriliseringen kan ha gjort dette "verre" enn om jeg ikke hadde vært sterilisert... Dette kan vi jo ikke vite med sikkerhet selvfølgelig, men I prøver å finne ut hvorfor jeg er usikker! Vi har vel kommet frem til at det nok er en blanding av flere ting, steriliseringen kan ha hatt innvirkning! De sier jo også at hunden blir feit av å bli steril! Jeg er jo absolut ikke feit:) I tror faktisk det at jeg ikke har løpetid to ganger i året der jeg får større pupper osv har gjort at jeg har holdt kroppen min så fin å stram! Pluss at jeg selvfølgelig trimmer daglig:) Jeg la på meg 400 gram rett etter opreasjonen, men de ble borte igjen! :)
Tilbake til overskriften, når hunden blir eldre! Hva skal vi gjøre? Skal vi ligge rett ut, og passe på at man ikke hopper over noen som er for høyt, ikke være for aktiv osv? Eller er det kanskje bra å holde seg i aktivitet?:) Så lenge det er morro og så lenge det er behagelig for hunden selvfølgelig?:) Vi har vel kommet frem til at hunden bør få være aktiv så lenge den orker og har lyst selv:) Menneskene bør ikke sette opp grenser for aktiviteten slik uten videre bare fordi hunden er så eller så mange år:) Man skal da ikke ta fra hunden livsgleden sin liksom:) Mange hunder elsker å være aktive og bør få være det ;) Spesielt når en hund egentlig ikke har veldig mange år på jordens overflate, uheldigvis!
Men når hunden så blir stiv og støl, den orker ikke løpe så langt som før, ikke så fort som før osv! Da er det også viktig at den får hvile, at man tar hensyn!:) Og når tiden er inne må hunden få slippe smerte! Menneske er jo ofte den som tar denne avgjørelsen, og i mange tilfeller venter man i det lengste! Fordi man selv ikke er klar til å gi slipp på sin beste venn! I gråter når ho skriver fordi den dagen er ikke en dag ho ser frem til! Vi tror allikevel at den dagen er lettere hvis man vet at hunden har hatt et godt liv, hunden har fått det livet den fortjente:) Den fikk kjærlighet, nok mat, drikke, mosjon, respekt, likeverd osv osv:) Hvorfor skal den da den siste tiden måtte lide? Noen hunder får jo en sykdom som gjør at den ikke kan leve lengre, mens andre "bare" blir gamle! Da er det nok også kanskje vanskeligere å ta den siste avgjørelsen! Og det er jo ingen tvil om at en slik avgjørelse er utrolig vanskelig å ta! ettersom man ofte har et veldig sterkt og spesielt bånd! hunder og mennesker bygger ofte helt spesille bånd, fordi de er venner! HELT PÅ EKTE! Alle følelsene man har for hverandre er helt ekte:) Og det er alltid veldig vondt å miste noen man er sååååååå glad i...Jeg og I tror at også hunder kan være redd for å dø, at de ikke vil gi helt slipp, men det er da det er godt å ha en hånd å holde i, altså en labb og hånd sammen :) Sånn at man vet at man er sammen selvom man ikke er sammen i fysisk forstand! Man har sine plasser i hjertene til hverandre! Og ikke minst bruke det livet man har hatt sammen i fremtiden:) Man lære såååå mye, og I tenker at jeg har jammen lært henne veldig mye! Som ho komme til å ha stor nytte av senere! Også etter at jeg ikke er her lengre :)
Dette ble veldig trist dette her :) Men det er egentlig greit å tenke litt på det, selvom det forhåpentligvis er lenge til jeg drar herfra:)
Hva tenker dere om når hundene blir eldre og gamle?:)
